Landspesifikke veiledere om arbeidsrett for funksjonshemmede, tilrettelegging på arbeidsplassen og inkluderende ansettelsespraksis
Viser på 🇳🇴 Norsk
En praktisk, trinnvis veiledning til å fjerne funksjonsnedsettelseshindringer fra rekruttering — fra jobbdesign og annonsering til innføring i jobben.
Nøkkeldata for sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne for Storbritannia og EU — sysselsettingsrater, lønnsgap, undersysselsetting, sektorfordeling og trender. Viktig referansemateriale for arbeidsgivere som bygger forretningsargumenter for inkluderingsprogrammer.
En omfattende guide til Norges institusjoner for sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne, sentrale stønadsordninger, arbeidsgiverincitamenter og rollen til NAV — Arbeids- og velferdsetaten.
Eksempler på norske virksomheter som lykkes med inkludering av personer med funksjonsnedsettelse, og hva andre kan lære av dem.
En komplett oversikt over NAVs tjenester og tiltak for å hjelpe personer med funksjonsnedsettelse ut i arbeid.
En oversikt over Norges lov om likestilling og forbud mot diskriminering, med fokus på arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og aktivitetsplikt.
En ekspertanalyse av sysselsetting for personer med nedsatt funksjonsevne i de nordiske landene — som dekker den universelle velferdsmodellen, aktiv arbeidsmarkedspolitikk, lønsstøtter, fleksijobber og aktivitetskompensasjon, og hvorfor sysselsettingsgapet for personer med nedsatt funksjonsevne vedvarer til tross for omfattende systemer.
Et undersøkt, kildeverifisert kart over Norges mest anerkjente arbeidsgivere, etater, talsmenn, sertifiseringsorganer og plattformer innen funksjonshemming og inkludering — 7 kategorier, hver med kilder.
Handel har WTO. Helse har WHO. Luftfart har ICAO. Arbeidsinclusion for personer med nedsatt funksjonsevne har ingen ekvivalent — ingen eneste organisasjon setter bindende globale standarder, samler sammenlignbare data, eller holder noen regjering ansvarlig. Dette gapet er en stor del av hvorfor InkludX finnes.
Arbeidsprogrammer med tilpasset sysselsetting matcher mennesker med nedsatt funksjonsevne og vanskeligstilte jobbsøkere med arbeidsgivere gjennom spesialiserte jobbcoacher og løpende støtte. Denne veiledningen dekker Individual Placement and Support (IPS), det britiske rammeverket for tilpasset sysselsetting, Project SEARCH, og hvordan arbeidsgivere kan engasjere seg.
Likestillings- og diskrimineringsloven er Norges viktigste antidiskrimineringslov, som har vært i kraft siden 2018. Denne artikkelen forklarer dens virkeområde, viktige forpliktelser og håndhevingsmekanismer.
Norges velferdsstats genererer vedvarende debatt om hvorfor så mange mennesker er utenfor arbeidsmarkedet til tross for sjenerøs støtte. Denne artikkelen kartlegger nøkkelstemmer, forskning og argumenter.
IA-avtalen er en tripartitt avtale mellom den norske staten, arbeidsgiverorganisasjoner og fagforeninger for å redusere sykefravær og forhindre frafall fra arbeidslivet. Denne artikkelen forklarer den gjeldende avtalen, dens bakgrunn, partenes forpliktelser og de juridiske oppfølgingsreglene den bygger på.
En komplett oversikt over dine rettigheter ved sykemelding i Norge, med fokus på oppfølging og tilrettelegging for å komme tilbake i arbeid.
En veileder om tilrettelegging for ansatte med psykiske helseutfordringer, med oversikt over rettigheter og støtteordninger.
Praktisk veileder for hvordan norske arbeidsgivere kan gjennomføre inkluderende rekrutteringsprosesser.
En oversikt over Norges tilnærming til kvoter og rapportering for inkludering av funksjonshemmede i arbeidslivet.
Praktisk veiledning for arbeidsgivere om tilrettelegging for ansatte med ADHD, autisme, dysleksi og andre nevrologiske variasjoner.
NAV Hjelpemiddelsentral tilbyr et bredt utvalg av hjelpemidler for å tilrettelegge arbeidsplassen. Her er en oversikt over tilbudet.
Funksjonsassistanse fra NAV gir praktisk bistand til arbeidstakere med funksjonsnedsettelse. Les om ordningen og hvordan du søker.
NAV tilbyr lønnstilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer med nedsatt arbeidsevne. Her er alt du trenger å vite.
Alt du trenger å vite om varig tilrettelagt arbeid (VTA) – et tiltak for personer som har behov for varig tilpasset arbeid.
Krav og veiledning for universell utforming av arbeidsplasser i Norge, inkludert digitale løsninger og fysiske lokaler.
IA-avtalen er Norges viktigste verktøy for å skape et mer inkluderende arbeidsliv. Les om avtalens mål og virkemidler.
Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgivere å tilrettelegge for arbeidstakere med redusert arbeidsevne. Her er det du trenger å vite.
🇬🇧 English
Comparing the Nordic anti-discrimination approach to disability employment with quota systems used elsewhere in Europe — covering effectiveness, advantages, criticisms, and the emerging consensus on combined approaches.
Hvordan Sverige, Danmark, Norge og Finland finansierer og tilbyr hjelpeteknologi på arbeidsplassen — hvem som betaler for hva, betingelser og grenser, og praktiske hull arbeidsgivere bør planlegge for.
DNB-kundar har måndag problem med å komme inn på enkelte digitale tenester Det stadfestar kommunikasjonsrådgjevar Øivind Skorve i DNB til NRK.
Fredsprisvinner Navi Pillay slår tilbake mot USA og de nye sanksjonene mot Den internasjonale straffedomstolen (ICC), som ble varslet rett etter tildelingen.
Utenfor den offisielle arbeidsledighetsraten befinner millioner av europeere seg utenfor arbeidsmarkedet. I 2024 talte Eurostat 13,1 millioner arbeidsledige i EU, i tillegg til 6,2 millioner som var tilgjengelige for arbeid, men ikke søkte, og 8,0 millioner unge i alderen 15–29 år som verken var i arbeid, utdanning eller opplæring.
IPS har det sterkeste kunnskapsgrunnlaget av alle arbeidsrettede tiltak for personer med alvorlig psykisk lidelse: 28 randomiserte kontrollerte studier, der metaanalyser finner at personer i IPS har omtrent dobbelt så stor sannsynlighet for å få en ordinær jobb som de i tradisjonell arbeidsrettet rehabilitering. Studier i Norge, Nederland og Danmark viser at det også fungerer i sjenerøse velferdsstater. Likevel er den europeiske implementeringen fortsatt ujevn.
Arbeidsgiveres atferd er det manglende leddet i politikken for sysselsetting av personer med funksjonsnedsettelse. Felteksperimenter viser at arbeidsgivere svarer sjeldnere på søkere som opplyser om en funksjonsnedsettelse, selv når funksjonsnedsettelsen ikke skulle påvirke jobben. For å rette opp i dette må man forstå hva arbeidsgivere faktisk frykter.